Kap 3) Ulike Pedagogiske retninger

Hva påvirker deg som pedagog?
Din oppmerksomhet rundt situasjonen der læringen foregår.		Erfaringer fra oppveksten. Følelser vi bringer med oss.			Som profesjonell skal du begrunne din væremåte med utgangspunkt i hva som gir barnet vekst og utvikling.
1.) Adferdspedagogikk Læring gjennom: B.F.Skinner’s læringsteori. (Operant betinget læring ≈ å utføre en bestemt handling for å oppnå en bestemt virkning.)
Belønning Positiv forsterker Ros, premie, fordel, anerkjennelse, stjerne i boka, noe godt å spise. Def: ”forsterkning er informasjon, det er informasjonen om hva du gjør som faktisk fungerer.” Belønning virker positivt på både mottaker og avsender ”I interaksjon mellom mennesker kan god bruk av positiv forsterkning ha intens effekt. Det utvikler og intensiverer familiefølelsen, fastsetter vennskap, gir barn mot og våger å være oppfinnsomme og dyktige forsterkere.” Les Skinners teorier.	Straff Tap av goder, kjeft, disiplinær avstraffelse, En grunn til at straff vanligvis ikke virker er at den ikke alltid faller sammen med uønsket adferd, men etterpå, noen ganger lenge etterpå, Mister sin virkning etter gjentatt bruk. Uheldige bivirkninger av straff Redsel, sinne, motvilje, motstand, selv hat → dette er mentale tilstander som er uforenlige med læring. Straff har en sjanse til å stanse framtidig adferd hvis den kommer tidlig i utviklingen. Husk! Å få deg irritert kan være en svært positiv forsterker.			Motivasjon bestikkelser Viktig for læring og avlæring. Ofte kan det å endre motivasjonen være det som gir vekst/ utvikling. For å endre motivasjonene, må vi først finne ut nøyaktig hva motivasjonen er, og veldig ofte klarer vi ikke det. (ikke vår egen engang.)		Modellæring Observasjonslæring, imitasjon: Def:”består i å føre individet fysisk gjennom den adferden vi vil at individet skal lære.” Barn ser på hva voksen gjør, og etterligner de voksnes væremåte.
Ved uro: Roser og gir positiv oppmerksomhet til de som har ønsket adferd.	Ved uro: De som ikke har nok stjerner få ikke premie			Ved uro: Henge opp plakater som sier at de som er snille får stjerne.		Ved uro: De voksen vil gå foran som gode eksempler gjennom tydelig modellæring.
- Ser på barnet som et tomt kar som skal fylles. - Den voksne bestemmer hva som skal læres, når og i hvilken rekkefølge.
2.) Læring gjennom frihet til selvstendig utvikling Den humanistiske retningen Vygotskys sosiokulturelle læringstrori
Filosofien: Barn og unge har evne og vilje til å utvikle seg og lære dersom omgivelsene legger til rette for det. Når de har et godt samspill med de voksne, vil de også ha vilje til å ta ansvar, både for andres og egen utvikling og læring.				Handling: - å møte det enkelte barns behov for støtte og utfordring - gi oppgaver som gir nok utfordringer, men - samtidig ikke for vanskelig slik at de gir opp.
Ved uro: - ved å snakke mye med barna om hvor hyggelig det er når alle kjenner seg trygge og har/er venner.				Ved uro: - legge fram leker som fremmer fellesskap - gjennomføre måltider som oppleves hyggelige. - barna får selv velge hva de vil leke med og til hvilken tid.
Mål: Barn og unge skal få utvikle seg til harmoniske, frie, glade, aktive og selvstendige mennesker.
Forsterk deg selv.
Mangel på forsterkning/ros er sannsynligvis en viktig faktor i utviklingen av angst og depresjon.	Gi deg selv ros når du fortjener det, da er det lettere å ros andre som også fortjener det.			Sitat Ruth Gordon: ”En skuespiller trenger komplimenter. Hvis jeg går lenge nok uten å få kompliment, gir jeg meg selv komplimenter. Da vet jeg i det minste at de er oppriktig ment.”
3.) Læring gjennom å møte barna der de er i sin tankeutvikling Den kognitive retningen Jean Piaget læringsteori Læringens forutsetninger endres da utviklingen skjer i aldersbetingede stadier, med ulike muligheter og begrensninger. Observasjon - et nødvendig redskap i denne modellen = muligheter til å forstå barnet.
De minste barna: Læring via sanser - syn - hørsel berøring			De litt større barna: Lærer ved logiske spill og lekegjenstander. Språk-veiledning blir mer og mer viktig, jo eldre de blir.
			Kreativiteten og logikken kobles sammen. Større enn og mindre enn – begreper som blir mer og mer vikige.
Ved uro: Løser problemet ved å vektlegge barnas forståelse/mangle på forståelsen for hva vennskap betyr. Samtaler – individuelt eller i grupper Legge opp til aktive øvelser som gir alle gode erfaringer på hvor gøy samhandling faktisk kan være. Løsningen velges etter nøye observasjon.
- Den kognitive retningen ser på læring og utvikling som et samspill mellom arv og miljø. - Når barn blir tilført nye erfaringer/opplevelser, vil de ta til seg læring.
4.) Læring gjennom samspill Den helhetlige pedagogiske retningen Bronfenbrenner’s økologiske utviklingsmodell Mål: å beskrive hvordan menneske lærer og utvikler seg i samspill med omgivelsene.
De er sosiale Har følelser vilje → de reagerer på - mennesker og - situasjoner som er rundt dem til enhver tid.		Omgivelsene kan → - styrke - svekke/hemme Læring/utvikling.		Arv kan gi → - muligheter - begrensninger			Foreldre → - samspillet i familien er en viktig faktor som påvirker mye i denne modellen. - skilsmisser - sosial tilhørighet
Observasjon + Kartlegging = Tiltak Denne formelen gjentas dersom ikke tiltaket fungerte som ønsket.
Den helhetlige pedagogiske retningen benytter også metoder fra andre modellene for hele tiden å søke det best egnede resultatet for barnets utvikling og læringsmuligheter. Søk hele tiden å se hva barnet/ungdommen trenger av de voksne, omgivelsene og av stimulering for å komme videre. Aktiviteter skal være tilpasset barnets modenhet og forutsetninger.
Ved uro: - gjøre noe med samspillet med jevnaldrende. - observere og kartlegge - legge opp til aktiviteter som samler gruppa - samtaler