Kap 3) Ulike Pedagogiske retninger

Hva påvirker deg som pedagog?
Din oppmerksomhet rundt situasjonen der læringen foregår.		Erfaringer fra oppveksten. Følelser vi bringer med oss.			Som profesjonell skal du begrunne din væremåte med utgangspunkt i hva som gir barnet vekst og utvikling.
1.) Adferdspedagogikk Læring gjennom: B.F.Skinner’s læringsteori. (Operant betinget læring ≈ å utføre en bestemt handling for å oppnå en bestemt virkning.)
Belønning Positiv forsterker Ros, premie, fordel, anerkjennelse, stjerne i boka, noe godt å spise. Def: ”forsterkning er informasjon, det er informasjonen om hva du gjør som faktisk fungerer.” Belønning virker positivt på både mottaker og avsender ”I interaksjon mellom mennesker kan god bruk av positiv forsterkning ha intens effekt. Det utvikler og intensiverer familiefølelsen, fastsetter vennskap, gir barn mot og våger å være oppfinnsomme og dyktige forsterkere.” Les Skinners teorier.	Straff Tap av goder, kjeft, disiplinær avstraffelse, En grunn til at straff vanligvis ikke virker er at den ikke alltid faller sammen med uønsket adferd, men etterpå, noen ganger lenge etterpå, Mister sin virkning etter gjentatt bruk. Uheldige bivirkninger av straff Redsel, sinne, motvilje, motstand, selv hat → dette er mentale tilstander som er uforenlige med læring. Straff har en sjanse til å stanse framtidig adferd hvis den kommer tidlig i utviklingen. Husk! Å få deg irritert kan være en svært positiv forsterker.			Motivasjon bestikkelser Viktig for læring og avlæring. Ofte kan det å endre motivasjonen være det som gir vekst/ utvikling. For å endre motivasjonene, må vi først finne ut nøyaktig hva motivasjonen er, og veldig ofte klarer vi ikke det. (ikke vår egen engang.)		Modellæring Observasjonslæring, imitasjon: Def:”består i å føre individet fysisk gjennom den adferden vi vil at individet skal lære.” Barn ser på hva voksen gjør, og etterligner de voksnes væremåte.
Ved uro: Roser og gir positiv oppmerksomhet til de som har ønsket adferd.	Ved uro: De som ikke har nok stjerner få ikke premie			Ved uro: Henge opp plakater som sier at de som er snille får stjerne.		Ved uro: De voksen vil gå foran som gode eksempler gjennom tydelig modellæring.
- Ser på barnet som et tomt kar som skal fylles. - Den voksne bestemmer hva som skal læres, når og i hvilken rekkefølge.
2.) Læring gjennom frihet til selvstendig utvikling Den humanistiske retningen Vygotskys sosiokulturelle læringstrori
Filosofien: Barn og unge har evne og vilje til å utvikle seg og lære dersom omgivelsene legger til rette for det. Når de har et godt samspill med de voksne, vil de også ha vilje til å ta ansvar, både for andres og egen utvikling og læring.				Handling: - å møte det enkelte barns behov for støtte og utfordring - gi oppgaver som gir nok utfordringer, men - samtidig ikke for vanskelig slik at de gir opp.
Ved uro: - ved å snakke mye med barna om hvor hyggelig det er når alle kjenner seg trygge og har/er venner.				Ved uro: - legge fram leker som fremmer fellesskap - gjennomføre måltider som oppleves hyggelige. - barna får selv velge hva de vil leke med og til hvilken tid.
Mål: Barn og unge skal få utvikle seg til harmoniske, frie, glade, aktive og selvstendige mennesker.
Forsterk deg selv.
Mangel på forsterkning/ros er sannsynligvis en viktig faktor i utviklingen av angst og depresjon.	Gi deg selv ros når du fortjener det, da er det lettere å ros andre som også fortjener det.			Sitat Ruth Gordon: ”En skuespiller trenger komplimenter. Hvis jeg går lenge nok uten å få kompliment, gir jeg meg selv komplimenter. Da vet jeg i det minste at de er oppriktig ment.”
3.) Læring gjennom å møte barna der de er i sin tankeutvikling Den kognitive retningen Jean Piaget læringsteori Læringens forutsetninger endres da utviklingen skjer i aldersbetingede stadier, med ulike muligheter og begrensninger. Observasjon - et nødvendig redskap i denne modellen = muligheter til å forstå barnet.
De minste barna: Læring via sanser - syn - hørsel berøring			De litt større barna: Lærer ved logiske spill og lekegjenstander. Språk-veiledning blir mer og mer viktig, jo eldre de blir.
			Kreativiteten og logikken kobles sammen. Større enn og mindre enn – begreper som blir mer og mer vikige.
Ved uro: Løser problemet ved å vektlegge barnas forståelse/mangle på forståelsen for hva vennskap betyr. Samtaler – individuelt eller i grupper Legge opp til aktive øvelser som gir alle gode erfaringer på hvor gøy samhandling faktisk kan være. Løsningen velges etter nøye observasjon.
- Den kognitive retningen ser på læring og utvikling som et samspill mellom arv og miljø. - Når barn blir tilført nye erfaringer/opplevelser, vil de ta til seg læring.
4.) Læring gjennom samspill Den helhetlige pedagogiske retningen Bronfenbrenner’s økologiske utviklingsmodell Mål: å beskrive hvordan menneske lærer og utvikler seg i samspill med omgivelsene.
De er sosiale Har følelser vilje → de reagerer på - mennesker og - situasjoner som er rundt dem til enhver tid.		Omgivelsene kan → - styrke - svekke/hemme Læring/utvikling.		Arv kan gi → - muligheter - begrensninger			Foreldre → - samspillet i familien er en viktig faktor som påvirker mye i denne modellen. - skilsmisser - sosial tilhørighet
Observasjon + Kartlegging = Tiltak Denne formelen gjentas dersom ikke tiltaket fungerte som ønsket.
Den helhetlige pedagogiske retningen benytter også metoder fra andre modellene for hele tiden å søke det best egnede resultatet for barnets utvikling og læringsmuligheter. Søk hele tiden å se hva barnet/ungdommen trenger av de voksne, omgivelsene og av stimulering for å komme videre. Aktiviteter skal være tilpasset barnets modenhet og forutsetninger.
Ved uro: - gjøre noe med samspillet med jevnaldrende. - observere og kartlegge - legge opp til aktiviteter som samler gruppa - samtaler

Oppdragelse:

Oppdragelse:

Følgende spørsmål bør stilles:

1. Hva skal barnet leve etter og tro på (vitenskap, Gud, tradisjoner, ??)
2. Hvordan skal en være som oppdrager (mild, streng,varm, kjørlig, fast, ??)
3. Hvor mye skal oppdragelsen tilpasses temperamentet og interessene til barnet?
4. Hvordan skal oppdragelsen organiseres i ulike situasjoner og miljøer (hjemme, barnehagen, blant venner, alene, ????)

Hva - er oppdragelse? - viktig i oppdragelse?	Hvorfor - begrunnelse	Hvordan - metode
Voksnes bevisste og ubevisste påvirkning av b/u.	Vi ønsker å oppnå noe med oppdragelsen. - forme mennesket i samsvar med: * verdier * normer *synspunkter	Gjennom sosialisering. Oppdragerne må ta en mengde valg↦ oppdragelsesMåter oppdragelsenInnhold oppdragelsesMiljøer
En prosess der voksne leder og veileder neste genrasjon	Barn må få hjelp til å oppfatte hvilke rammer som er akseptable sammen med andre.	- lag en liste over hva som er ønsket oppførsel, sammen med dem listen gjelder for.
- kulturformidling	- barne er hele tiden utsatt for voksnes påvirkning. Gjennom: - krav - forventninger - normer og regler - oppvekstmiljø	- skjer i hjemmet - ellers i dagliglivet - i barnehage - skole - fritidsordninger
Handler om: - veilede/rettledning - vurdering - godkjenne - sanksjoner - være rollemodell	Man må lære seg å dele, vente på tur, hjelpe andre og legge litt bånd på seg selv om man så gjerne vil. Vi bruker ulike midler for å synliggjøre hva vi forventer av b/u. Vi ønsker at b/u skal gjenta ønsket adferd, og avstå uønsket.	- lære å adlyde - oppleve at deres mening betyr noe - stille spørsmål og - si fra når noe oppleves urettferdig - erfare at det nytter å si fra - bedømme/vurdere handlingene ut fra forventningene vi stiller til b/u, ut fra modenhetsnivå. - gi ris, ros - vi sanksjonerer. Slik utvikler all adferd og utvikling seg i en evig rundgang ettersom alder og forventning øker.
Barn gis mulighet til å - observere - delta i ulike roller - relasjoner og - aktiviteter/handlinger	For å gi barn en mulighet til total utvikling ↦ oppdragelse	- i en bestemt hensikt - planlagt intensjon, målrettet preg - spontant - i samtaler om .... - mens man spiser
- Det finnes ingen fasitsvar innen oppdragelse, derimot mange dilemmaer. - Grensesetting kan være vanskelig. Skal vi sørge for at utviklingen går sin naturlige gang uten for mye inngripen? - Er oppdragelse en vekstprosess ut fra gode betingelser og et godt miljø? - En forutsetning er at oppdragerne er enige i de grunnleggende spørsmålene. - Oppdragelse er ALDRI verdinøytral!

kap 3.Pedagogikk – læren om oppdragelse og ...

Pedagogikk – læren om oppdragelse og læring.

 

Pedagogikk deles inn i undergrupper, det handler om:
- å forstå hva læring er.	Et sammensatt fag av:
	Psykologi: - som fag opptatt av Atferd Reaksjoner Følelser	- kunnskap om hvordan b/u utvikler seg språklig, intellektuelt, sosialt og motorisk. - Følelser - Selvforståelse	Kjenne seg trygg og ivaretatt. Oppgaven passer b/u forutsetninger.	Hva er læring? - når vi lærer → forandrer vi oss → tanker og oppførsel endres.
	Etikk: - som fag handler om å: Forstå hvordan dine handlinger oppleves av andre.   - Å ta b/u på alvor handler om å få dem til å forstå konsekvensene av valgene deres.	Handlingene du gjør - Valg - Din egen mestring av møter med b/u. - b/u er ulike og må derfor møtes ulikt. - Være fleksibel →  det øker sjansen for b/u opplever seg respektert og dermed gis rom for utviklingsmuligheter.	Spør: Hva trenger dette barnet av meg nå for at det skal få til hverdagen sin bedre?	Valg og konsekvenser: B/u som velger å ignorere bestemmelser, må vite at du ser valgene som blir gjort, og at du forholder deg til konsekvensene av valgene. - Mange kjenner ikke konsekvensene valg + valg = livet deres
	Sosiologi: - som fag: Ser b/u med forståelse av det miljøet de er en del av.	Målet er: - Å forstå menneskenes samfunn. - Hvordan samfunnet påvirker oppvekst og utvikling	Modell: - den økologiske utviklingsmodellen (am psyk Urie Bronfenbrenner)
	Filosofi: - som fag: Er opptatt av å forstå sammenhenger og stille spørsmål.	Når man tenker og grubler vil man søke: - kunnskap - stille spørsmål for bedre og forstå. B/u blir utsatt for mange valg, Vi skal hjelpe dem til å bli - Selvstendige og - Ansvarlige midt oppi alle valgene.	Spør: Hva er et menneske? Hvordan skjer læring?
- hvordan læring kan foregå.	- hvor som helst - hele tiden. - i planlagte og - i ikke planlagte aktiviteter. B og U må bli sett og verdsatt av voksne for å utvikle sin sosiale kompetanse.	- Dersom du ikke har et bevisst forhold til når b/u lærer, kan de fort lære uønskede ting.	- når de ikke blir sett når de ber om oppmerksomhet, → føler seg mindre verdsatt.   - barn som leker på andres bekostning, → tror de andre barna er til for dem.	Valg og konsekvenser: - b/u med diagnoser er det ofte lett å unnlate å stille krav til. - Hvis du feks slutter å stille krav til å komme tidsnok → kan b/u indirekte oppleve støtte fra deg til å ta feil valg. - b/u mister muligheten til å se at det å velge å komme for seint har konsekvenser.
	Oppdragelse/sosialisering - en bevisst overføring av holdninger og verdier til b/u fra voksne.	1. Autoritær oppdragelse - voksen forsøker å få kontroll over b/u. - voksne vet og kan alt. - oppfatter b/u som viljeløs og uansvarlig. -b/u vet ikke sitt eget beste og må derfor styres.
		2. La-det-skure-oppdragelse - passive voksne. -b/u skal lære av sine erfaringer.
		3. Demokratisk oppdragelse => samarbeid og etisk veiledning. - b/u har mange ressurser de kan ta i bruk. - den voksne stiller spørsmål som de sammen finner ut av. - voksne må være en tydelig og god modell. - voksne = rollemodell
	Motivering →	Er den stimuleringen vi som voksne foretar for å få barnet interessert i å lære. → vekke interesse J → belønning J → ros J → straff L	For å motivere * ta hensyn til barnas interesser og behov. * trekk inn barnas egne erfaring * bruk aktuelle hendelser, selvopplevde¨ * tilpass innhold etter nivå og forutsetninger * sørg for at barna selv deltar i gjennom- Føringen. * vis at det vi holder på med er viktig.
	Aktivisering, Konkretisering Variasjon Individualisering Samarbeid Evaluering
- hvordan du kan tilrettelegge aktiviteter og situasjoner for at barn og unge skal lære mest mulig.	De minste barna	- bøker, (pekebøker)		Valg og konsekvenser: - Når du støtter b/u til å se konsekvensene av egne valg, blir samspillet med andre lettere. - Selvfølelsen blir bedre - Mulighetene for faglig læring større.
	Litt eldre barn/ barnehagebarn	-bøker, billedbok, fortsettelsesfortellinger, eventyr, - dramatiseringer av eventyr, - dukketeater - håndmotorikk, trolldeig, - veving, - Sang, rytmer, forteller- sanger, lage bilder til sangteksten. - dans og drama
	Ungdom
- hvordan du forsøker å forstå b/u som du skal tilrettelegge læringen for.	Litt elder barn		- Du må vite hvor på læringskurven b/u befinner seg for å gå videre derfra.
	Litt eldre barn/ Barnehagebarn
	Ungdom
- å kunne tilpasse metodene etter hvilke forutsetninger b/u har.	Små barn   - Motivasjon - Observasjon - Planlegging - Dokumentasjon	- utprøving viktigere J - resultat L - ta vare på deres initiativ - bekreft deres inntrykk	Når du skal velge metode bør du: * planlegge nøye * ta utgangspkt i barnas forutsetninger * motivere barna i forkant * være nøye med å registrere hva barna responderer på og ikke.   Barnas motorikk og deres intellektuelle evner øker med alderen. Derfor må også aktivitetene bli vanskeligere etter hvert.
	Litt eldre barn/ barnehagebarn	- prosess viktig J - resultat L
	Skolebarn   - kan jobbe målrettet over tid. - har utviklet finmotorikken	- resultatet teller J - virkelighetsnære tegninger - trenger inntrykk og bevisstgjøring av hva de ser og oppfatter. - fortsett med høytlesing slik at dårlige lesere inspireres. - lag teater/forestillinger - verdsett barnas skaperglede og ikke forvent ”voksen”perfeksjon.
	Ungdom   - i stand til å velge aktiviteter uttrykksformer. - ivareta egne initiativ.	- innvolver ungdommene i planlegging. - lytt til og aksepter og hjelp dem å realisere ideer.
	Psykisk utviklingshemmede   -         søk variasjoner -         sosialisering	Jo flere inntrykk, jo frodigere og varierte blir de i sine uttrykk.

 

 

 

Pedagogikk, hva er det?

Kap 3, Notater fra undervisning 23.3.2010

Noen definisjoner:

* Pedagogikk:

• gresk ord, sammensatt av 2 ord; pais=barn + agei=å lede.
• Vitenskapen om opplæring og oppdragelse.

* Pedagog:

• en som har lært å undervise, om undervisning, oppdragelse
• en veileder.

* Hva er å lære?

• endring av indre (måten å tenke på/psykisk, hva man føler) eller ytre (fysisk, handling) atferd/væremåte som et resultat av nye erfaringer og modning.

* Didaktikk:

• undervisningslære

* Undervisning:

• overføring, formidling av kunnskap

Pedagogikk handler om:

Hva ⇨	Hvorfor ⇨	Hvordan ⇨
Hva mener du er viktig i oppdragelse og undervisning?	Hvorfor mener du dette er viktig?	Hvordan skal du gå fram for å nå målene?
Målet → det du vil oppnå	→ begrunnelsen	→ metode

Læring:

Formell læring	Uformell læring
Planlagt læring mål for undervisningen Planlagt oppdragelse mål med oppdragelsen (feks normal folkeskikk)	Ikke planlagt læring i kameratflokken nærmiljø friminutter og pauser
Finnes i barnehager og skoler	Overalt i både gode og dårlige miljøer.

a) Pedagogikk - hva er det?

1. Vitenskapen om opplæring og undervisning, oppdragelseslære, oppdragelseskunst.
2. Læren om å lære

Hva er å lære?

• Å lære å lære:

dvs:

- at en lærer hvordan en kan gå fram for å skaffe seg innsikt når en trenger det.

- er et prinsipp som står sentralt innen det som ofte kalles "learning by discovery- bevegelsen.

• Å oppdage - konfluent pedagogikk
• Lære metoder:

1. Oppdagningsmetode

2. Puggemetode

3. Mottakingsmetode - passive tilskuere